Øl

Historie.

(Kilde: Wikipedia)

Øl er en samlebetegnelse på alkoholholdige drikker brygget på korn. Øl er kjent fra oldtiden og det første ølet ble trolig brygget for mer enn seks tusen år siden. Også i Norge har ølbrygging lange tradisjoner, og Gulatingsloven hadde bestemmelser med strenge straffer for den som unnlot å brygge øl: «Ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til biskopen.»

I første omgang var altså boten på tre øre, dvs verdien av en halv ku. Hvis en bonde fortsatte å se bort fra plikten til ølbrygging, steg straffen, og han kunne bli dømt utlegd (altså landsforvisning)  og fratatt gård og grunn om han ikke hadde brygget øl til jul de siste tre årene. Som regel ble da halvparten av eiendommen overført til kongen og den andre halvparten til biskopen. Gulatingsloven opererer også med begrepet ølførhet: Ingen kan erklæres umyndig så lenge han har sitt vett, er hestefør og ølfør!

I eldre tid ble norsk øl laget av bygg eller havre og tilsatt f.eks bark for å gi brygget smak. Humle ble en del av oppskriften i det 12. århundret, og i dag finnes det rundt 40 sorter humle som brukes til ølbrygging. Dansk øl ble brygget med pors og malurt, inneholdt lite alkohol og smakte surt. Folk kjøpte derfor heller tysk øl om de hadde råd, siden det var brygget på humle og smakte søtt i stedet.

Renhetsloven

I 136 år var norsk ølbrygging underlagt «Renhetsloven» av 12. oktober 1857. Den norske loven hadde sin opprinnelse i det tyske «Reinheitsgebot» fra 1516. Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstilling av øl enn de klassiske: Byggmalt, humle og vann. Senere er gjær kommet med. Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «Lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl» av 1912. 12. mars 1987 besluttet Den europeiske unions domstol at den tyske renhetsloven ikke skulle gjelde for internasjonal handel av øl. I Norge ble den opphevet i 1994, men fremdeles  brygger de fleste norske bryggerier sitt øl kun på de fire klassiske ingrediensene. Enkelte har tatt i bruk billigere ingredienser som ris, mais eller sukker til erstatning for noe av maltet.

Overgjæret og undergjæret øl

Det aller meste av ølet som produseres er undergjæret øl. Produksjonsmetoden for undergjæret øl ble funnet opp av Emil Hansen ved Carlsberg bryggeri i Danmark i 1840, og gjorde så vel produksjonen som lagringen mye enklere.

Undergjæret øl

Undergjæret øl gjærer langsomt (typisk 1-2 uker) ved lav temperatur (5-10 grader), og lagres oftest i store tanker på bryggeriet. Gjæren faller til bunns i tankene. Tankene er derfor typisk koniske i bunnen, hvilket gjør det enkelt å fjerne gjæren.

Overgjæret øl

Overgjæret øl gjærer hurtig (typisk 3-6 døgn) ved omkring 20 grader. Gjæringen er ikke så enkel å kontrollere. Gjæren samler seg under gjæringen oppå væsken. Ølet ferdigmodnes oftest på flaske eller fat. Overgjæret øl har som regel en sterkere aroma grunnet den varme gjæringen og særlige gjærstammer.

Verdens sterkeste øl

Per 2010 har to bryggerier brygget øl på over 40 %; Det skotske ølbryggeriet BrewDog som har produsert en øltype med navnet Sink the Bismarck’, som har en alkoholstyrke på 41 prosent, og bryggeriet Schorschbraeu som har et øl med navnet Schorschbock på 40 prosent. [6]

Øltyper – undergjærede

  • Alkoholfritt øl
  • Norsk lagerøl
  • Lager/Pilsner
  • Münchener/Bayer
  • Bokkøl

Øltyper – overgjærede

  • Bitter (øl)
  • Pale Ale
  • India Pale Ale
  • Porter
  • Stout
  • Hveteøl (Weiss; Wit)
  • Klosterøl
  • Kölsch
  • Real ale

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *